Ytringsfrihet

Betingelser

Les mer

Hva sier norsk lov om ytringsfrihet

Norsk lov setter noen begrensninger på ytringer som det er viktig for oss som institusjon at alle våre leietakere er kjent med og forplikter seg til å overholde. Det gjelder:Hatefulle ytringer – strl. § 185
«Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne.»Det er etter rettspraksis de grovt hatefulle ytringer som er forbudt. Ytringer som typisk rammes er de som nedvurderer hele gruppens menneskeverd (de er underlegne, laverestående raser), sammenligner dem med skadedyr (kakerlakker, havaper og parasitter), som er fremsatt i ren sjikanehensikt uten noe bidrag til samfunnsdebatt eller også har elementer av oppfordring til vold (eks: skal tvangssteriliseres) Også symboler kan rammes, typisk hakekors. Bestemmelsen er der for å beskytte minoriteter mot det hat som kan oppstå mot dem i storsamfunnet, og for å verne om den offentlige ro, orden og sikkerhet.Trusler – strl. §§ 263
«Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.»Når man skal vurdere om ytringer er trusler, ser man på om de er «egnet til å fremkalle alvorlig frykt». Trusler om å slå, voldta eller lignende er straffbare. Det kan de også være selv om du bare tullet.Oppfordring til straffbare handlinger – strl. § 183
«Den som offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar handling, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.»Bestemmelsen rammer ytringer som oppfordrer andre til å gjøre noe straffbart, for eksempel å slå eller voldta eller personforfølge privatpersoner, ansatte i etater man ikke liker e.l. Bestemmelsen er der for å beskytte den offentlige ro, orden og sikkerhet.Krenkelse av privalivet– strl. § 267
«Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.»Bestemmelsen rammer spredning av opplysninger eller «sladder» om folks private forhold – for eksempel om hva de skriver i dagboken sin, hvem de omgås i sitt eget hus, deres seksuelle preferanser, medisinske tilstand, relasjonelle forhold eller annet av privat karakter. Også spredning av bilder kan rammes. Man har i utgangspunktet ikke lov til å spre bilder av andre uten samtykke, selv ikke helt vanlige portrettbilder. Bestemmelsen er der for å beskytte vårt privatliv og vårt personvern.Hensynsløs adferd, sjikane – strl. § 266
“Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.”Denne bestemmelsen kan ramme ytringer som med vilje er fremsatt bare for å plage andre. For eksempel eposter, sms’er, poster, direktemeldinger eller telefonoppringninger med ubehagelig, sjikanerende innhold. Gjentatte og pågående henvendelser kan rammes selv om de ikke har sjikanerende eller plagete hensikt, for eksempel hvis man peprer privatpersoner eller myndighetspersoner med kritikk for måten de opptrer på eller ting de har gjort, som man er uenig i. Bestemmelsen er der for å beskytte vår privatsfære, vår trygghet og vår integritet.Alvorlig personforfølgelse – strl. § 266a
«Den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med fengsel inntil 4 år.»Bestemmelsen vil typisk ramme „stalking“, altså det å utsette andre for gjentatt, uønsket påtrengende atferd og kommunikasjon. Bestemmelsen er der for å beskytte vår privatsfære, vår trygghet og vår integritet.Ærekrenkelser – skl. § 3-6a
«Den som uaktsomt har satt frem en ytring som er egnet til å krenke en annens ærefølelse eller omdømme, skal yte erstatning for den lidte skade og slik erstatning for tap i fremtidig erverv som retten ut fra den utviste skyld og forholdene ellers finner rimelig. Han kan også pålegges å betale slik erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art som retten finner rimelig. Dersom den krenkede døde mindre enn 15 år før krenkelsen etter første ledd fant sted, kan krav om oppreisning settes frem av hans nærmeste.
En ærekrenkende ytring medfører ikke ansvar etter første ledd dersom den anses berettiget etter en avveining av de hensyn som begrunner ytringsfrihet. Ved denne vurderingen skal det særlig legges vekt på om ytringen hviler på et fyldestgjørende faktisk grunnlag, på ytringens grad av krenkelse, og om hensynet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse, om allmenne interesser eller andre gode grunner tilsa at den ble satt frem, og om ytreren har vært i aktsom god tro med hensyn til de momenter som kan gjøre ytringen berettiget.
Reglene i § 3-6 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.»I motsetning til bestemmelsene over, er ærekrenkelser ikke straffbare. Men de er ulovlige. Hvis du ærekrenker noen, kan du bli erstatningsansvarlig. Bestemmelsen rammer typisk feilaktige påstander om straffbare forhold – som at noen er korrupte, pedofile e.l. Vagere merkelapper som kunne skade noens omdømme, f.eks. at de er kjeltringer eller skurker, vil ikke så lett rammes, fordi slike utsagn mer handler om hva den som ytrer seg synes, enn hva den som omtales faktisk har gjort. Bestemmelsen er der for å beskytte omdømmet vårt. Kilder: Lov om straff (Straffeloven) og Lov om skadeerstatning (Skadeerstatningsloven)